Nyheter

Debattinnlegg i Aftenposten 17.08.23: Om vi skal spise mindre kjøtt, hva skal vi da spise?

Gjestekommentar i Fiskeribladet 30. mai 2023: Det er ikke en sopp og infiserer mye mer enn sild. Nå kan parasitten sildesopp bevege seg inn i nye farvann.

Kronikk i Panorama nyheter 10. mai 2023: India har langt større landareal og veldig mange flere mennesker enn Norge. De to landene har imidlertid like mye hav. Kan helhetlig havforvaltning bli en ny fellesnevner?

Gjestekommentar i Fiskeribladet 28.03.23: I debatten om økte rapporteringskrav for fiskeflåten, har nytteverdien kommet i bakgrunnen. Her er grunnen til at vi forskere ser frem til det nye elektroniske rapporteringssystemet.

Nordnorsk debatt 28.02: Akkurat som på land påvirker klimaendringene dyr og økosystemer i havet. Og med det maten vi spiser.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 22.01.23: Winston Churchill skal ha sagt at vi aldri må la ei krise gå til spille. Det gjer vi heller ikkje når det no er tronge tider på Havforskingsinstituttet, skriv HI-direktøren.

Kronikk i Forskersonen (24.12.22): Med raske endringer i økosystemet blir langsiktig og helhetlig overvåkning viktigere enn noen gang.

Kan påvirke både næringsinnholdet i sjømaten vi spiser, og vilkårene for å produsere den.

Resultatene fra pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» peker ut kursen framover.

Visste du at kloakk kan hjelpe forskerne med å oppdage bakterier som er resistente mot antibiotika?

Kommentar i Fiskeribladet 14.10.22: 10. desember er det 40 år siden havrettskonvensjonen – «havenes grunnlov» – ble undertegnet. Konvensjonen har i dag nesten universell oppslutning med 169 parter.

Gytebestanden er kun en åttendel av det den var på begynnelsen av 1900-tallet. Trolig er det flere forklaringer bak den store nedgangen.

Kronikk i Adresseavisa 2. september 2022: Sist uke kunne flere medier melde at 20 prosent av alle forsøksdyr i Vest-Europa hører hjemme i Norge. Når Adressa i lilleleder leker seg med uttrykket å kjenne lusa på gangen, er det fristende å si at ja; vi kjenner igjen en mistolket EU-statistikk-sak når vi ser en.

Under havoverflaten bobler det av liv når algene blomstrer opp. Og med alger kommer dyreplankton.

For å vurdere om fisk kan tilrådast i kosthaldet, så må ein i tillegg til å vurdere risiko også vurdere nytte.

Kanskje vi kan høste noe under overflaten.

Gjenoppbygging av økosystemene langs kysten krever verneområder uten fiske. Slik lykkes vi.

Vern definert i prosentmål er lett forståelig, medievennlig og gir et skinn av presisjon. Andre tiltak kan ha vel så bra effekt.

Tilrettelegging for utnytting av bifangst i kystfisket vil bidra til betre forvalting og auka matsikkerheit.

Klimaendringene skaper både vinnere og tapere blant fiskebestandene.

FNs klimapanel og naturpanel har sagt at mer natur bør beskyttes, også til havs. Hva betyr det for fiskeriforvaltningen?

Kan insekter, gjær, alger og blåskjell bli bærekraftige kilder til fiskefôr, med riktig sammensetning av næringsstoffer?

Kronikk i Aftenposten 28. februar: De globale klimagassutslippene må kuttes raskt. Det haster langt mer enn mange synes å innse.

Livet i fjorden har gjennom århundrer har tilpasset seg denne naturlige rytmen. Om den forstyrres, får det følger for økosystemet.

Nasjonalt program for marine grunnkart har stor verdi.

Adferd og miljø påvirker hvordan genene kommer til uttrykk.

Det haster med å få på plass en helhetlig forskningssatsning på miljøeffekter av vindkraft til havs.

Som samfunn forvaltar vi store ressursar. Tillit er kanskje den aller viktigaste.

Havet er eit matfat, eit økosystem og i mange tilfelle eit mysterium. Med ny teknologi kan vi henta ut meir informasjon frå djupet.

I år er det 160 år siden Fridtjof Nansen ble født, og 125 år siden han kom tilbake fra Fram-ekspedisjonen i Polhavet.