Nyheter

Nå legger «Kronprins Haakon» ut på tokt i Sørishavet. Før avreise fikk chilenske myndigheter, forskere og presse omvisning på båten. Blant dem som gjerne ville se nærmere på fartøyet var også Norges ambassadør til Chile, Beate Stirø.

Havforskingsinstituttet sine folk har i haust tråla matvarebutikkane på jakt etter 600 bestemte matvarer. Alt frå knekkebrød til fiskegrateng og pesto skal analyserast slik at forbrukarane veit nøyaktig kva som er i maten.

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Ikke siden 2000 har de store mengdene krill i ville og fjerne Antarktis blitt målt i like stor skala.

I høst ble det rapportert om uvanlige reker i Lyngen og Altafjorden. Avlusningsmiddel som brukes av oppdrettsnæringen ble trukket fram som mulig årsak. Nå har Havforskningsinstituttet analysert rekene, og resultatene viser at de ikke inneholdt fôrbaserte lusemiddel.

Havforskningsinstituttet og Bergen havn har samarbeidet i mange år i forbindelse med kaiplass for HIs store forskningsskip. Nå tas erfaringene med videre til Dokken. 

Fiskarane slit med å måle nøyaktig kva og kor mykje dei har fått i eit notkast, for sonaren er unøyaktig på grunn av mange forstyrringar frå not og propell. No vil forskarane finne ut korleis ein kan måle meir presist, noko som kan hindre overfiske og fiske på uønskte artar.

Kina står for over 60 prosent av verdens akvakulturproduksjon. Nå har de tatt i bruk kyststrømmodellen til Havforskningsinstituttet for å få bedre kontroll med produksjon og bærekraft.

Folk langs Norskekysten har lenge diskutert om lakseoppdrett skader lokale fiskestammer. Nå skal Havforskningsinstituttet kartlegge om lakseoppdrett påvirker kysttorsk i nord.

Vi inngår rammeavtalar med vekstbedrifter og kjøper gjerne brukte møblar. Instituttet jobbar for å ta samfunnsansvar og bidra til eit inkluderande arbeidsliv. 

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Prøvesvar viser at matfisk fra seks undersøkte oppdrettsanlegg ikke har blitt forurenset av utslipp fra den havarerte fregatten. 

Da sjømatforskerne skulle arrangere sitt eget julebord, gikk det skeis. Så begynte jakten på svarene.

Makrellen sym stadig lengre nordover. No vil forskarane kartlegge kor piren finst – og dei treng di hjelp. 

Satellittmerket frå formel-1-fisken har «ringt heim» frå Irland. Det beskriv ei vill ferd.

Forskningsrådet har bevilget 8,7 millioner til et prosjekt om torsk og snaut 10 millioner til et prosjekt om fiskevelferd.

121 avføringsprøver viser at steinkobben i sør har variert kosthald. Under éin prosent av fisken var torsk.

Ved hjelp av DNA-prøvar av både rømt laks og oppdrettsfisk, avslørar forskarane kva oppdrettsanlegg rømlingane kjem frå.

Lørdag kveld dro «Kronprins Haakon» fra Bergen. Det nye forskningsskipet skal være i Antarktis frem til det setter kursen mot Oslo i mai 2019.

Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.

— Vi ser at snittalderen på vanleg uer i fangstane til fiskarane aukar sakte men sikkert. Det betyr at lite ny fisk kjem til, fortel forskar Kjell Nedreaas. 

Forskerne byttet ut fiskemelet med mel fra insekter i laksefôret og fikk tydelige resultater: laksen vokste bra, smakte bra og hadde det bra.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Hvordan klarer man å bruke verdens ledende ekspertise til å komme med konkrete tiltak som kan sikre rene og rike hav i fremtiden? Ved å bryte barrierer mellom fagfolk og ha flinke «bordsekretærer».

Havforskningsinstituttet jobber med å analysere øresteiner og DNA-et til torsk fanget ved Jan Mayen. Svarene vil trolig kunne si om torsken tilhører nærliggende bestander eller om det er en ny torskebestand som er funnet.

På en fiskebanke kan fisken oppdage anslagsvis 400 ganger så mange byttedyr som den kan på dypere vann, viser ny studie. 

EUs mattrygghetsorgan har satt en adskillig lavere tålegrense for hva vi kan innta av dioksiner og dioksinlignende PCB. Bakgrunnen er en ny risikovurdering av stoffene.

Kronikk i Sysla 20.11.18: Kan vi ta for gitt at Barentshavet forblir vårt utømmelige, perfekt tempererte spiskammers?