Det var Tore Haugs mantra på vei inn sjøpattedyrenes verden for drøye 40 år siden. Nå er Tore blitt pensjonist, men han er ikke helt klar for å slippe taket.
Fredag 12. november leverte Kartverket, Noregs geologiske undersøking og Havforskingsinstituttet eit forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsona som eit nasjonalt program frå 2023.
Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nordhordland til Stad er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.
Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.
En begeistret havforskningsdirektør Sissel Rogne var glad for å få møte den nye ministeren sammen med forskningsdirektørene Geir Huse og Geir Lasse Taranger. De har ansvar for henholdsvis Marine økosystemer og ressurser, og Miljøeffekter av akvakultur.
Lørdag arrangerte Havforskningsinstituttet en pop-up-forskningsfestival i Bergen hvor publikum kunne komme og se på, ta på, smake på og lære mer om noen av de fascinerende skapningene i havet.
En ny studie av miljøgifter i villfisk i Norge viser at nivåene er høyest lengst sør i landet og i områdene med mest sedimentforurensning og varmest vann.
Kronikk: Mareano-programmet har i over 15 år gjennomført kartlegging av havbunnen på store deler av kontinentalsokkelen i Norskehavet og Barentshavet. Nå står dyphavene for tur.
Kronikk i Dagens Næringsliv 15. oktober: Havets helse henger sammen med vår egen helse. Likevel bruker vi fortsatt havet som en dumpingplass. Derfor må vi nå heie fram en offensiv FN-avtale om marin plastforsøpling.
I dag er olivenblader en stor uutnyttet biomasse fra olivenoljeindustrien. Nå skal forskere finne nye måter å bruke bladene på, som for eksempel å tilsette det i fôr til laks.
For å sikre at påverknaden på vill laksesmolt held seg innanfor fastsette grenser i trafikklyssystemet, må ein stor del av anlegga ha mykje mindre lus per fisk enn den lovbestemte maksgrensa.